Pages

fredag 27. november 2009

Er kamerautsnittet så viktig i ett intervju?

Sandra (Maria) Bylin

Jo, det er nemlig det og gjett hva? Jeg skal fortelle deg hvorfor :)

La oss si at du filmer venninna/kompisen din som forteller hva de liker ved deg, og når du glad og fornøyd skal legge inn videoen på dataen din oppdager du at du har klart å bare filme ett par hårtuster, det blir ikke en særlig spennende film.


Dette eksempelet er jo ikke førsteklasses, i og med at det ikke er et typisk intervju utsnitt. Poenget er fortsatt stående, du må få intervjuobjektet i ”det gylne snitt”. Hvor på skjermen ser du først, hvor fanger bilde deg? Du vil som regel se opp til en av kantene og der skal du finne objektet ditt. Det er derfor viktig og få med så mye av personen som du ønsker!

torsdag 26. november 2009

Skjult kamera

Av: Caroline Sagedal
Jeg er nok langt ifra den eneste som har ledd meg skakk av folk som tryner, eller blir lurt trill rundt. Dette er som regel enda morsommere om det er fanget på film, ikke minst om det er skjult kamera! Det er nok ikke mange som velger å motsi denne uttalelsen min, men noen vil nok sette foten ned så det blir jordskjelv i Kina. For bruken av skjult kamera er kun lov i unntakstilfeller. For de som vil ha en litt mer faglig formulering av dette kan lese de kommende ordene. De som ikke ønsker det, kan hoppe videre til neste avsnitt.

Her kan spesielt interesserte lese hele Vær Varsom-plakaten, eller så kan du lese den ene paragrafen jeg har dandert inn til deg på denne siden.
3.10. Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.

Som sagt er det lov med skjult kamera, eller lydopptak, i ytterst sjeldne tilfeller. Men dette er det ikke alle som forstår, eller forholder seg til. Altså… De publiserer skjulte videoopptak uten lov. Dette vil si at de ansvarlige blir dømt for brudd på Vær Varsom-plakaten. ”I den mye omtalte amerikanske dokumentaren om Mullah Krekar som sendes på TV 2 i kveld, kan man se det amerikanske TV-teamet sette opp et skjult minikamera utenfor den angivelige terroristens bolig i Oslo.” skriver dagbladet på sine nettsider. Selv om det ikke er TV2 som har gjort opptakene kan de bli straffet for å sende det. Om du er interessert i å lese hele saken, kan du trykke på den lekre linken på slutten av min velformulerte, lille tekst.


http://www.dagbladet.no/2009/07/23/kultur/mullah_krekar/tv_2/brynjar_meling/per_edgar_kokkvold/7327796/

Bruk av foto i en reportasje

Av: Karen Thorsdalen

Foto
Værvarsom plakaten tar for seg forskjellige regler når det gjelder bruk av foto. Ikke alle bilder kan man bruke helt fritt. Vær varsom låven forteller at man må vise respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Når du bruker navn og bilder og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klandreverdige eller straffbare forhold. Du skal ikke vise bilde eller oppgi navn av en person som f. eksempel har omkommet i en ulykke, før du er helt sikker på at alle de nærmeste pårørende er klar over hva som har skjedd. Værvarsom plakat forteller også at man må være forsiktige ved bruk av bilder i en annen sammenheng enn den opprinnelige. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.


Manipulering av bilder
Bilder som brukes i reportasjer og lignende må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje. Om bilder kommer ut feil, for mye manipulert, kan dette bli straffbart. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.
Ord og bilder er mektige våpen, ikke misbruk dem.

Kilder
http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Var_Varsom-plakaten/

Vær varsom!

Av Victoria Nevland
.
Det er mange som har snublet i reglene på Vær Varsom-plakaten igjennom tiden. Her er noen eksempler på saker som har blitt klaget inn for PFU for brudd på §2 på plakaten.

Klare skiller
I september i år rotet TVNorge det til og ble klaget inn for PFU for brudd på paragraf 2, og ble dømt for dårlig presseskikk. TVNorge ble felt for ikke å ha laget et klart nok skille mellom redaksjonelt innhold og reklame da de sendte noen programmer om helse som var sponset av Apotek1, og disse sendte de på slutten av kanalens reklamepauser. På denne måten greier ikke kanalen helt å skille hva som er reklame og hva som redaksjonelt stoff.

Ukebladet Allers greide heller ikke å skille mellom det redaksjonelle og det kommersielle da de skrev førstesideoppslaget med tittelen: ”Den norske legen Knut Flytlie bekrefter: SUPERPILLE FORLENGER LIVET!” Sammen med artikkelen hvor dette utdypes er det plassert en ramme som forteller at ”superpillen” er til salgs gjennom Allers’ eget postordresalg. Da blir artikkelen koblet sammen med reklame av eget salg, og skillet mellom disse blir uklart. Allers ble felt av PFU for å bryte punkt 2.5 i Vær Varsom-plakaten.

Dobbeltrolle
Østlands-posten ble også felt av PFU da redaksjonssjefen undertegnet protestlister mot et huskjøp som også ble omtalt i avisen han er redaktør for. Dette kan gjøre at det kan trekke tvil i redaksjonens vilje til å behandle stoffet på en upartisk måte. Redaktøren fikk også på vegne av avisen opplysninger om saken, uten at redaktøren opplyste at han hadde skrevet under på protestlisten. Østlands-posten brøt da punkt 2.2 i Vær Varsom-plakaten, som lyder slik:
Den enkle redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forholdt til personer eller grupper som vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.”

Kilder:

Den Fjerde Statsmakt

Av Leni Mjåland

Pressen har en viktig oppgave i samfunnet vårt siden det er her vi henter informasjon fra. Pressen må følge Vær Varsom -plakaten, som er etiske normer som må følges. I paragraf 1 på denne plakaten står pressens samfunnsrolle i sentrum. Dette innebærer at pressen er pliktig til å følge noen retningslinjer for hva de kan publisere, hva de skal publisere og hvilke områder de skal skjerme fra mediene.

Pressen må oppfylle krav som demokratiet vårt setter. Ytringsfrihet, informasjon- og trykkefrihet og samt fri presse er eksempler på disse etiske normene. Å få frem ulike syn i en sak er viktig, og å påpeke forhold i samfunnet som er verd å kritisere. Pressen skal beskytte enkeltmennesket og grupper mot overgrep fra offentligheten. Pressen skal ikke minst informere om det som skjer i samfunnet. De skal og stille seg kritisk til hvordan de selv fyller sin samfunnsrolle.

Brudd på ytringsfrihet vil for eksempel være hvis staten krever å godkjenne det du har skrevet før det publiseres. Brudd på ytringsfrihet kan også gjøres indirekte, som hvis en avis slutter å få støtte og må bli nedlagt.


Eksempeler på brudd av Vær Varsom-plakaten

I august i år hadde NRK en sak som kanskje kunne ha vært brudd på ytringsfrihet. Det gjaldt organisasjonen Stopp Islamiseringen Av Norge som ønsket å vise Fitna, en islam-kritisk film, i forbindelse med et foredrag. Kristiansand kommune forbød organisasjonen å vise denne filmen i Byhallen, ett av kommunens lokal, fordi de mente at dette opplegget ikke lenger var noe som var for hele byens befolkning. Andre mener dette er sensurering og brudd på ytringsfriheten siden filmen ikke var rasistisk.

Bergens Tidene skrev i 1993 en sak om en konflikt mellom arbeidslediges organisasjon og fylkeslaget i kommunen. Daglig leder i arbeidslediges organisasjon beskyldes for å ha tatt ut penger fra fylkeslagts konto uten å betale dem tilbake. I denne saken fikk vi bare høre fylkestingets side, noe som satte arbeidslediges organisasjon i dårlig lys. Dette er et eksempel på brudd paragraf 1 i vær varsom plakaten som forteller at pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.


Kilder:

www.presse.no

www.nrk.no

www.pfu.no

Kildevern

av Linn Refsnes

Kildevern er til for at redaktører og journalister skal beskytte sine kilder. Kilder kan være eks. intervjuer, tipser, foredragsholder. Åpne kilder er eks. kilder som blir referert, henvist eller sitert.


Kildevern i pressen
Kildevernet i mediene er en avgjørende forutsetning for uavhengighet og for utøvelse av fri og kritisk journalistikk. Et eksempel på brudd på kildevernloven, er Munch-ranet.
”En samtale med en av Dagbladets journalistiske arbeid med Munch-ranet er det kommet fram at samtaler mellom vår journalist og en av personene som nå er blitt tiltalt i saken, ble avlyttet av politiet.” står det på dagbladet.no
Dagbladet krever at lydbåndopptakene ikke brukes som bevis i retten, fordi kildevernloven blir svekket. De krever at lydopptakene blir slettet.


Vær varsom-plakaten
I punkt 3.4. og 3.5. i «Vær Varsom-plakaten» heter det:
«Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon. (3.4.)
Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende. (3.5.)»



Kilder:
http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9802795
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/nouer/1996/nou-1996-12/4/6/4.html?id=340803
http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/01/09/454223.html

Hvem som følger vær varsom plakaten


http://www.flickr.com/photos/the-lees/74605333/

Vær varsom plakaten er etiske normer som gjelder for pressen i Norge. Disse reglene gjelder for trykt presse, radio, fjernsyn og nettpubliksajoner. Vær varsom plakaten er noe pressen har funnet på selv for at det skal bli lettere for pressen å følge reglene og vite hva de får lov til og ikke.

Hvis en regel blir brutt er det redaktøren som får straffen fordi det er han som har ansvar for hva som kommer ut i aviser og lignende. Hvis dette skjer må han ofte ut med en offentlig beklagelse.

De som blir berørt av pressens arbeid på en negativ måte kan klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU) dersom de mener at pressen har brutt noen av reglene.

- Kamilla

Kilder: www.google.no, presse.no, medietilsynet.no



Reportasjer ved ulykker og kriminalitet

Av Merethe Steinsland


Vær varsomplakaten
Vær varsomplakaten § 4 har spesielle regler og hensyn man skal ta stilling til i forbindelse med ulykker og kriminalsaker. Man skal for eksempel unngå forhåndsdømming, dette i form av at skyldspørsmål til en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt ikke er avgjort før en rettskraftig dom. Etterforskningen kan være i et tidlig stadium, der politiet kan ha manglende beviser. Før du skriver en reportasje om en ulykke eller sak, må du at hensyn til hvordan omtalen kan virke på ofre eller pårørende.


Identifikasjon av personer
Du skal heller aldri identifisere omkomne eller savnede personer uten at nærmeste pårørende er informert og tatt hensyn til. Det skal heller ikke være klare identifikasjonstegn på personer som blir omtalt eller avbildet i forbindelse med anmeldelser eller straffbare forhold. Identifisering skal begrunnes i forhold til informasjonsbehov. Dersom det er en fare for overgrep eller andre saker der ofre kan være forsvarsløse er identifikasjon viktig, slik at gjerningsmannen kan bli observert tatt av politiet. Man skal som journalist vise hensyn til personer i sorg eller ubalanse!


Eksempel
Verdens gang gav i 1999 ut en artikkel om en mann som var tiltalt i retten. Avisen trykket et stort bilde av ekteparet, der de leide hverandre i hendene og smilte fra side til side. Videre kom det frem skrekkslagne titler om drapet og tiltalene. Saken gikk ut på at ektemannen hadde drept en kjent magedanser. Anklager var tiltaltes kone, der PFU gav ut en konklusjon mot brudd på god presseskikk i forhold til vær varsomplakaten § 4.2, 4.6, 4.19, 4,12. Artikkelen inneholdt klare identifikasjonstegn som store bilder og helt navn, noe som satt 3.person (kona) for en urimelig belastning. Fpu konkluderte også at bilde var tatt ut av sammenheng, og var misvisende i forhold til artikkelen. Dommen er dessverre ukjent.


















FOTO: Marcus Rødder, cc 2.o lisens


Kilder
Fpu.no
Fagpressen.no
Flickr.com

Journalistisk integritet

Av Karoline Myklebust

Integritet har en viktig betydning innenfor journalistikk. Har journalistene ikke integriteten i orden kan vi si at verkene til disse journalistene ikke betyr noe. Når vi snakker om integritet er det snakk om troverdigheten til journalistene, det er da vi forstår at det å ivareta integriteten er viktig for at det en kommer ut med skal være troverdig. Hvis du da ikke har integriteten på plass er det et utrykk for at informasjonen er rotet med og er falsk, altså er ikke informasjonen sikker. Det er viktig at informasjonen som blir gjengitt er nøyaktig for og ikke skape et feil bilde. Journalistene skal heller ikke ta side med en spesiell gruppe, men samtidig skal du ikke stå for mye på dine egne meninger og skrive etter din egen overbevisning. Integritet har også noe med at du ikke skal blande personlige forhold og jobben, altså burde du ikke bruke informasjon fra kontakter du kjenner personlig, fordi du dermed er personlig involvert.

Når vi skal ha fordypningsoppgavene før jul er det nok viktig for oss og forholde oss til integritet. Det er nok noen ting som blir lagt mer vekt på en andre, siden vi ikke er journalister enda, som at vi får frem saker som er sanne og at saken er sikker med ikke bare en kilde. Vi må nok også forholde oss til å skrive saken med et objektivt syn. Vi skal øve oss på å være journalister og da må vi vende oss til å få en god journalistisk integritet. Det er integritet som skiller en ordentlig journalist fra en journalist som ikke betyr noe og dette må også vi få frem.


Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6r_Varsom-plakaten
www.nordicom.gu.se/eng_mr/iceland/papers/nine/SBruras.doc
http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2002081513404175398489

Bilde:
By RogueSun Media


Bra lys i intervjuopptak!

Hva er viktig å tenke på for at lyset skal bli bra i et intervjuopptak?


Av: Tone Marie Hastun Ruthjersen


Det som er viktig å tenke på er at personen man intervjuer ikke burde ha mørke ringer rundt øynene for da ser personen veldig trøtt ut. Man må heller ikke ha veldig skarpt lys for da blir personen helt hvit i fjeset. Hvis det er mørkt ute er det lurt å ta med seg kameralys for og i det hele tatt klare å se personen man skal intervjue. Hvis personen bruker briller må man ikke kunne se seg selv i brillene, da må man filme fra en vinkel hvor man ikke ser seg selv. Hvis man står med et vindu må ikke personen stå rett foran vinduet for da blir personen helt mørk, da må heller personen som filmer stå foran vinduet.


Vær Varsom Plakaten

Av Even Høyer

Foto:
16961193@N06/ / CC BY 2.0


Vær Varsom Plakaten
er en plakat med etiske normer for trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner i Norge. Plakaten ble første gang vedtatt i 1936 av Norsk Presseforbund, og er revidert 10 ganger i påfølgende år senere helt til i dag.
Vær Varsom Plakaten omfatter 4 hovedpunkter med regler, som igjen har flere underregler. Disse 4 hovedpunktene lyder slik:

1. Pressens samfunnsrolle

2. Integritet og ansvar

3. Journalistisk adferd og forholdet til kildene

4. Publiseringsregler

5. Og et sitat til slutt:
Ord og bilder er mektige våpen,
misbruk dem ikke!


Vi har denne plakaten for å begrense pressen på en god måte og vise dem deres juridiske ansvar både over økonomiske ting og verning av personer som fremstår i media. Plakaten viser til hva som er rett og galt og gjøre av pressen når det gjelder saker som skal ut til folket.

Innlegg av Even Høyer


Kilder: www.wikipedia.org

Bildet:
http://www.flickr.com/photos/16961193@N06/1805323291/

Brudd i Vær Varsom Plakaten

Av Mikal Laursen
Foto: Joe Gratz / CC BY-NC 2.0

Det er redaktøren som har fullt ansvar for hva som trykkes i mediet. Hvis noen av reglene brytes så det er redaktøren som blir straffet.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler saker og klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Dette gjelder innenfor alle medier. Trykket presse, tv, radio og nettpubliseringer. Det er Norske Presseforbund (NP) som har opprettet PFU. Fristen for å sende inn en klage er 3 måneder etter publiserings eller utsendingsdatoen. I utgangspunktet kan alle klage men dersom klagen ikke er identisk med den eller dem saken gjelder må det sendes inn et skriftlig samtykke. I noen tilfeller kan PFU behandle saken uten samtykke. Man kan også be om anonym behandling av en sak. I tilfeller der privatlivet blir krenket eller lignende kan presonen det gjelder velge og ikke offentliggjøre uttalen.

§ 135a. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,

b) religion eller livssyn, eller

c) homofile legning, leveform eller orientering.


Eksempler på brudd i Vær Varsom Plakaten
Fikk dødsbudskapet på TV
Link:
http://janove.nettblogg.no/1179309511_fikk_ddsbudskapet_p_t.html

Fire rene Vær varsom brudd i september

Link:
http://www.mediekritikk.no/nyheter/artikler/20091006/fire-rene-var-varsom-brudd-i-september/


Kilder:
Lovdata.no
Presse.no (Norsk Presseforbund)

Bli en bedre fotograf ved å bruke manuell fokus

Av Marte Hodnemyr

Fokus, er å skarpstille bildet. Vi kan stille kameraet vårt inn på auto, eller manuell. Når vi stiller kameraet inn på auto, arbeider kameraet selv, og det er det som bestemmer hva i bildet som er skarpt. Den sørger rett og slett automatisk for at selve sentrumet av bildet er skarpt.

Ulempen ved autofokus når det gjelder intervju kan være om det kommer noe eller noen i veien for kameraet, for da begynner det med en gang og arbeide, og fokuset vil gå frem og tilbake. Dette er ikke alltid så pent, og den beste måten å fikse det på er å bruke manuell fokus. Ved å bruke manuell fokus, blir du også en bedre fotograf.

Manuell fokus egner seg best til intervju
Det er jo ikke alltid man vil ha alle motivene i bildet skarpt, og heller ikke alltid plassere det som skal være skarpt i midten. Når vi intervjuer har vi jo lært at intervjuobjektet burde plasseres mest mulig i det gylne snitt, og få et så godt som mulig uforstyrret bilde. De fleste kameraene har en fokuseringsring foran objektivet som kan brukes, hvor du kan bare stille frem til det du vil fokusere på. Men du kan også bruke en veldig grei hjelpefunksjon. Litt forskjellig fra kamera til kamera, men noen kamera har en knapp som kalles PUSH AUTO. Det du kan gjøre med den funksjonen, er å sette kameraet i manuell fokus, trykke på den, og det blir fokusert på det du har i sentrum av bildet når du trykker. Det holder seg der, helt til du trykker på knappen om igjen. På denne måten kan du fokusere på det motivet du ønsker å ha skarpt i bildet, for eksempel intervjuobjektet, og deretter flytte kameraet til du finner den komposisjonen og utsnittet du vil ha.

Et eksempel..
Et eksempel kan være at du skal filme to personer i et intervju, og begge to skal være med i utsnittet. La oss si at du skulle plassere dem i hver deres side av utsnittet, og det var for mye bevegelser i midten av andre mennesker. Det som fungerer da, er å ha kameraet på manuell fokus, og låse det. Bruk også stativ! Da vil du kunne ha en fast fokusering på dem, eller mellom dem. Dette ville fungert dårlig med autofokus, fordi det er så mange forskjellige bevegelser på en gang, og det blir vanskelig for kameraet å følge i autofokus.


På våre kameraer på Vennesla videregående ser funksjonen slik ut. Du velger på knappen om du vil ha auto eller manuell fokus. Ringen foran objektivet kan du skru på ved manuell fokusering, og finne frem til det motivet du vil ha klart.


Tekst og foto: Marte Hodnemyr
Kilder: Levende bilder (Pål Karlsen m. fler)

Hvordan velge riktig format?

Av: Vegard Rosenberg Andersen
Foto:
jongos/ / CC BY 2.0

Ved bruk av videokamera så har man flere forskjellige formater å velge i mellom. Hva gir best kvalitet, tar minst plass og er billigst?

Når vi bruker videokameraene som vi har tilgjengelig her på Vennesla Videregående skole så blir det ofte spørsmål om hvilket format man skal filme i, hvordan man skal stille inn til riktig format, forskjell på HDV og DV, 4:3 eller 16:9 format. Det mest brukte videokameraet her på skolen er et Sony modell HVR-A1E. Så derfor har jeg tatt utgangspunkt i dette kameraet når jeg nå skal forklare litt om formater.

Vi begynner med det mest vanlige formatet DV som står for Digital video. Dette er det formatet vi som regel filmer i på skolen. Både fordi det er praktisk, tar lite plass og fordi det er billigere med DV kassetter enn HDV kassetter. For å stille inn kameraet til å filme i DV så må man gå inn i P-MENU på kameraet ved å ha det på TAPE modus. Så trykker man på MENU, og finner den røde verktøyboksa som heter STANDARD SET. Deretter velger du REC FORMAT og setter denne til DV.

Hvis man vil velge å filme i HDV så gjør man det samme som i stad, bare ved å trykke på den knappen som heter HDV 1080i. HD er et mye større og bedre format enn det vanlig DV er. Du får mye skarpere bilde hvis man utnytter det ved å se på en HD tv. Kameraer som kan filme i HD har enten 720p som er det laveste, eller 1080i som er høyest. Det som er negativt med å filme i HDV er at kassettene er dyrere, og at filene tar mye mer plass på en data.

Når man da har klart å bestemme seg for hvilket filformat man vil filme i, så må man bestemme seg for hvilket sideforhold man skal filme i, eller ”aspect ratio” som det heter så flott på Engelsk. På dette kameraet kan man velge mellom 4:3 eller 16:9 format. 4:3 er på en måte det ”gamle” formatet som ikke spesielt mange bruker lengre. Det er nesten helt firkantet, og er tilpasset gamle bilderørs TV-er. 16:9 er det formatet de fleste nye TV-er produseres i, og er det internasjonale formatet som kalles widescreen. For å velge å filme i 16:9 eller 4:3 så går man inn i STANDARD SET i P-MENU på kameraet mens det er i TAPE modus. Så velger man DV SET og deretter WIDE SELECT. Til slutt er det bare å velge om man vil filme i 16:9 eller 4:3. Jeg vil selv anbefale å velge 16:9 siden dette er det mest vanlige nå til dags.

Kommentarfelt - Fritt for alle?

av Christer Terjesen

Kommentarer
Vær Varsom-plakaten sier at det skal være et klart skille mellom kommentarer og reportasjen. Den sier også at kommentarer skal vise respekt for menneskets person. Kommentarer skal ikke rakke ned på en person på grunn av rase, privatliv, nasjonalitet eller livssyn. Redaksjonen har ansvar for å fjerne kommentarer som strider mot Vær Varsom-plakaten.


Stavanger Aftenblad skrev den 28. februar 2003 om grunnstøtingen av en ferge eid av Stavangerske AS. Klagen var levert på grunnlag av kommentarer som kom frem i avisens diskusjonsforum angående artikkelen. Pressens faglig utvalg (PFU) presiserer at avisene også er ansvarlige for innholdet i de diskusjonsfora de måtte ha. Kilde


Agderposten skrev den 29. desember 2003 en artikkel angående et mord på en biltyv i Froland. Tyven ble skutt og drept da bileieren og sønnen skulle hindre at bilen ble stjålet. Klagen ble levert på grunn av tre anonyme innlegg på diskusjonsforumet som ble sendt inn av samme avsender, som ble stående bevisst av Agderposten til tross for at kommentarene brøt med Vær Varsom-plakaten. PFU viser til at kommentarene er blitt stående bevisst etter familien til tiltalte og tiltaltes advokat henvendte seg til avisen. Agderposten ville aldri publisert kommentarene i papirform og de dermed aldri burde latt kommentarene bli stående. Kilde


Vær Varsom-plakaten
4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.
4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.
4.17. Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.
Kilde

Bilde: Faksimile fra Dagbladet.no

Kildekritikk – Sannhetens sikkerhetsvakt

Av John Omland

Som journalist får man ofte informasjon fra flere forskjellige steder, men er de virkelig til å stole på - eller er du i ferd med å drite deg ut? Her får du en liten pekepinn på hva som er lurt å tenke over før du tar i bruk en kilde.




Er det helt sant?

Kildekritikk er medienes form for sikkerhet når det kommer til hva som er sant og ikke. En journalist vil nødig skrive noe som ikke stemmer, og må derfor ta steg for og ikke bli ansett som løgner eller amatør. Kildekritikk går i det hele og det store ut på at man sjekker om kildene man bruker faktisk har hold i det de sier, ved å kryssjekke med andre kilder. For å si det enkelt: man sier ikke ifra om at kongen er død, før man er helt sikker.

Anonym kilde? Neitakk!

Man må passe seg for å bruke anonyme kilder, som i verste fall kan finne på å lure deg. I tillegg er eksklusivitet ikke alltid et pluss, da man ikke kan kryssjekke, og dermed risikerer å drite seg ut fordi man gamblet og håpet det var sant. En betalt kilde er gjerne heller ikke til å stole på, og man burde derfor trå varsomt om man vil bruke slike.

”Vær varsom”-plakaten om kildekritikk:

”§ 3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.”

Kilder:
Presse.no@Vær varsom-plakaten
Wikipedia@Vær varsom-plakaten
Direktelink@eksempelbilde