Er kamerautsnittet så viktig i ett intervju?

Sandra (Maria) Bylin

Jo, det er nemlig det og gjett hva? Jeg skal fortelle deg hvorfor :)

La oss si at du filmer venninna/kompisen din som forteller hva de liker ved deg, og når du glad og fornøyd skal legge inn videoen på dataen din oppdager du at du har klart å bare filme ett par hårtuster, det blir ikke en særlig spennende film.

Dette eksempelet er jo ikke førsteklasses, i og med at det ikke er et typisk intervju utsnitt. Poenget er fortsatt stående, du må få intervjuobjektet i ”det gylne snitt”. Hvor på skjermen ser du først, hvor fanger bilde deg? Du vil som regel se opp til en av kantene og der skal du finne objektet ditt. Det er derfor viktig og få med så mye av personen som du ønsker!

Skjult kamera

Av: Caroline Sagedal

Jeg er nok langt ifra den eneste som har ledd meg skakk av folk som tryner, eller blir lurt trill rundt. Dette er som regel enda morsommere om det er fanget på film, ikke minst om det er skjult kamera! Det er nok ikke mange som velger å motsi denne uttalelsen min, men noen vil nok sette foten ned så det blir jordskjelv i Kina. For bruken av skjult kamera er kun lov i unntakstilfeller. For de som vil ha en litt mer faglig formulering av dette kan lese de kommende ordene. De som ikke ønsker det, kan hoppe videre til neste avsnitt.

Her kan spesielt interesserte lese hele Vær Varsom-plakaten, eller så kan du lese den ene paragrafen jeg har dandert inn til deg på denne siden.

3.10. Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.

Som sagt er det lov med skjult kamera, eller lydopptak, i ytterst sjeldne tilfeller. Men dette er det ikke alle som forstår, eller forholder seg til. Altså… De publiserer skjulte videoopptak uten lov. Dette vil si at de ansvarlige blir dømt for brudd på Vær Varsom-plakaten. ”I den mye omtalte amerikanske dokumentaren om Mullah Krekar som sendes på TV 2 i kveld, kan man se det amerikanske TV-teamet sette opp et skjult minikamera utenfor den angivelige terroristens bolig i Oslo.” skriver dagbladet på sine nettsider. Selv om det ikke er TV2 som har gjort opptakene kan de bli straffet for å sende det. Om du er interessert i å lese hele saken, kan du trykke på den lekre linken på slutten av min velformulerte, lille tekst.

http://www.dagbladet.no/2009/07/23/kultur/mullah_krekar/tv_2/brynjar_meling/per_edgar_kokkvold/7327796/

Bruk av foto i en reportasje

Av: Karen Thorsdalen

Foto
Værvarsom plakaten tar for seg forskjellige regler når det gjelder bruk av foto. Ikke alle bilder kan man bruke helt fritt. Vær varsom låven forteller at man må vise respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Når du bruker navn og bilder og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klandreverdige eller straffbare forhold. Du skal ikke vise bilde eller oppgi navn av en person som f. eksempel har omkommet i en ulykke, før du er helt sikker på at alle de nærmeste pårørende er klar over hva som har skjedd. Værvarsom plakat forteller også at man må være forsiktige ved bruk av bilder i en annen sammenheng enn den opprinnelige. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.

Manipulering av bilder
Bilder som brukes i reportasjer og lignende må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje. Om bilder kommer ut feil, for mye manipulert, kan dette bli straffbart. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.
Ord og bilder er mektige våpen, ikke misbruk dem.

Kilder
http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Var_Varsom-plakaten/

Vær varsom!

Av Victoria Nevland

.

Det er mange som har snublet i reglene på Vær Varsom-plakaten igjennom tiden. Her er noen eksempler på saker som har blitt klaget inn for PFU for brudd på §2 på plakaten.

Klare skiller
I september i år rotet TVNorge det til og ble klaget inn for PFU for brudd på paragraf 2, og ble dømt for dårlig presseskikk. TVNorge ble felt for ikke å ha laget et klart nok skille mellom redaksjonelt innhold og reklame da de sendte noen programmer om helse som var sponset av Apotek1, og disse sendte de på slutten av kanalens reklamepauser. På denne måten greier ikke kanalen helt å skille hva som er reklame og hva som redaksjonelt stoff.

Ukebladet Allers greide heller ikke å skille mellom det redaksjonelle og det kommersielle da de skrev førstesideoppslaget med tittelen: ”Den norske legen Knut Flytlie bekrefter: SUPERPILLE FORLENGER LIVET!” Sammen med artikkelen hvor dette utdypes er det plassert en ramme som forteller at ”superpillen” er til salgs gjennom Allers’ eget postordresalg. Da blir artikkelen koblet sammen med reklame av eget salg, og skillet mellom disse blir uklart. Allers ble felt av PFU for å bryte punkt 2.5 i Vær Varsom-plakaten.

Dobbeltrolle
Østlands-posten ble også felt av PFU da redaksjonssjefen undertegnet protestlister mot et huskjøp som også ble omtalt i avisen han er redaktør for. Dette kan gjøre at det kan trekke tvil i redaksjonens vilje til å behandle stoffet på en upartisk måte. Redaktøren fikk også på vegne av avisen opplysninger om saken, uten at redaktøren opplyste at han hadde skrevet under på protestlisten. Østlands-posten brøt da punkt 2.2 i Vær Varsom-plakaten, som lyder slik:
”Den enkle redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forholdt til personer eller grupper som vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.”

Kilder:

www.pfu.no

www.mediekritikk.no

www.flickr.com

Den Fjerde Statsmakt

Av Leni Mjåland

Pressen har en viktig oppgave i samfunnet vårt siden det er her vi henter informasjon fra. Pressen må følge Vær Varsom -plakaten, som er etiske normer som må følges. I paragraf 1 på denne plakaten står pressens samfunnsrolle i sentrum. Dette innebærer at pressen er pliktig til å følge noen retningslinjer for hva de kan publisere, hva de skal publisere og hvilke områder de skal skjerme fra mediene.

Pressen må oppfylle krav som demokratiet vårt setter. Ytringsfrihet, informasjon- og trykkefrihet og samt fri presse er eksempler på disse etiske normene. Å få frem ulike syn i en sak er viktig, og å påpeke forhold i samfunnet som er verd å kritisere. Pressen skal beskytte enkeltmennesket og grupper mot overgrep fra offentligheten. Pressen skal ikke minst informere om det som skjer i samfunnet. De skal og stille seg kritisk til hvordan de selv fyller sin samfunnsrolle.

Brudd på ytringsfrihet vil for eksempel være hvis staten krever å godkjenne det du har skrevet før det publiseres. Brudd på ytringsfrihet kan også gjøres indirekte, som hvis en avis slutter å få støtte og må bli nedlagt.

Eksempeler på brudd av Vær Varsom-plakaten

I august i år hadde NRK en sak som kanskje kunne ha vært brudd på ytringsfrihet. Det gjaldt organisasjonen Stopp Islamiseringen Av Norge som ønsket å vise Fitna, en islam-kritisk film, i forbindelse med et foredrag. Kristiansand kommune forbød organisasjonen å vise denne filmen i Byhallen, ett av kommunens lokal, fordi de mente at dette opplegget ikke lenger var noe som var for hele byens befolkning. Andre mener dette er sensurering og brudd på ytringsfriheten siden filmen ikke var rasistisk.

Bergens Tidene skrev i 1993 en sak om en konflikt mellom arbeidslediges organisasjon og fylkeslaget i kommunen. Daglig leder i arbeidslediges organisasjon beskyldes for å ha tatt ut penger fra fylkeslagts konto uten å betale dem tilbake. I denne saken fikk vi bare høre fylkestingets side, noe som satte arbeidslediges organisasjon i dårlig lys. Dette er et eksempel på brudd paragraf 1 i vær varsom plakaten som forteller at pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

Kilder:

www.presse.no

www.nrk.no

www.pfu.no

Kildevern

av Linn Refsnes

Kildevern er til for at redaktører og journalister skal beskytte sine kilder. Kilder kan være eks. intervjuer, tipser, foredragsholder. Åpne kilder er eks. kilder som blir referert, henvist eller sitert.


Kildevern i pressen
Kildevernet i mediene er en avgjørende forutsetning for uavhengighet og for utøvelse av fri og kritisk journalistikk. Et eksempel på brudd på kildevernloven, er Munch-ranet.
”En samtale med en av Dagbladets journalistiske arbeid med Munch-ranet er det kommet fram at samtaler mellom vår journalist og en av personene som nå er blitt tiltalt i saken, ble avlyttet av politiet.” står det på dagbladet.no
Dagbladet krever at lydbåndopptakene ikke brukes som bevis i retten, fordi kildevernloven blir svekket. De krever at lydopptakene blir slettet.

Vær varsom-plakaten
I punkt 3.4. og 3.5. i «Vær Varsom-plakaten» heter det:
«Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon. (3.4.)
Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende. (3.5.)»

Kilder:
http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9802795
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/nouer/1996/nou-1996-12/4/6/4.html?id=340803
http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/01/09/454223.html

Hvem som følger vær varsom plakaten

http://www.flickr.com/photos/the-lees/74605333/

Vær varsom plakaten er etiske normer som gjelder for pressen i Norge. Disse reglene gjelder for trykt presse, radio, fjernsyn og nettpubliksajoner. Vær varsom plakaten er noe pressen har funnet på selv for at det skal bli lettere for pressen å følge reglene og vite hva de får lov til og ikke.

Hvis en regel blir brutt er det redaktøren som får straffen fordi det er han som har ansvar for hva som kommer ut i aviser og lignende. Hvis dette skjer må han ofte ut med en offentlig beklagelse.

De som blir berørt av pressens arbeid på en negativ måte kan klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU) dersom de mener at pressen har brutt noen av reglene.

- Kamilla

Kilder: www.google.no, presse.no, medietilsynet.no